Mulig jeg er preget av norsk bakgrunn, men er nok bare et lite stykke på vei enig med Frede og kongster.
Lekser er en sak mellom skole og elev, og enhver elev har ansvar for egen læring. Veldig enig så langt. Men hva når en elev fraskriver seg ansvaret sitt? Det er, i norsk tankegang i hvert fall, foreldre som har øverste ansvar for barns oppdragelse. Opplæring inkludert! Skolen skal 'bistå foreldre i deres opplæring' som norsk regelverk sier. Utheving er eller min.
Skal foreldre kunne utøve sitt ansvar her, må man få vite både hva eleven arbeider med på skolen og hvilke lekser som skal gjøres.
Om redskapet er leksebok, ukeplan eller inter-/intranettoversikt, betyr mindre. Men lekseinfo må gå direkte til foreldrene, i alle fall de foreldre som har tydelig informert skolen om at de ønsker å vite. Alt annet er å frata foreldrene det ansvar de faktisk har til å holde styr på barnets oppdragelse, med de retter/plikter som følger av dette. Både etter (norsk) lov og FNs barnekonvensjon!
Hvordan foreldrene så vil gripe an saken, for å nå målet 'ansvar for egen læring' blir deres sak. Men at det nås er faktisk foreldrenes (hoved)ansvar, skolen skal bistå!
Problemstillingen blir ganske teoretisk, men hos oss ville det blitt slått temmelig hardt ned på om en av guttene løy om lekser (vi vil ellers slå hardt ned på all løgn). Hadde de ikke vært grundig kontroll av skolearbeid før, ville de blitt det da! Det var nemlig tillit som var tapt, og det måtte gutten selv tatt ansvar for å opparbeide på ny! Og ansvaret for egen læring hadde han inntil videre fraskrevet seg. Så ville det bli opp til ham å vise når han igjen var moden for det ansvaret!
Anmeld