Hejsa, jeg blander mig lige lidt
Ikke fordi, jeg har noget klogt at sige. Men jeg kan fortaelle om min soester, som har valgt, at hun slet ikke vil have nogen boern. Det bliver ogsaa altid moedt med en kommentar om, at det aendrer sig nok, naar hun bliver lidt aeldre osv. Men hun mener det altsaa, og det har hun gjort altid. Hun kan ikke forene sig med tanken om, at der skal vaere noget levende inde i hendes mave, og at hun skal blive stor og "tyk" + hun bruger meget tid paa sine dyr og fritidsinteresser. Men hun bliver altid moedt med spoergsmaal og skepsis.
Jeg har ogsaa en veninde, som har valgt, at de kun skal have 1 barn, og det er de begge enige om. Men de bliver ogsaa altid moedt med spoergsmaal omkring det, og kommentarer som at det er da synd for ham osv. Men jeg forstaar det helt aerligt ikke. Hvorfor kan folk ikke bare acceptere ens valg? Nu har vi valgt at faa 2, saa jeg oplever ikke disse spoergsmaal. Men inden Malte, moedte jeg tit folk, som spurgte mig, hvornaar den naeste saa kom. Det irriterede mig. Det skal de slet ikke blande sig i! Men det goer folk, og man er nok noedt til bare at tage det i stiv arm, og saa proeve ikke lade sig gaa paa af det.
Kan du ikke finde paa et eller andet halv-provekerende svar, som kan lukke munden paa dem som bliver ved med at spoerge? Eller slet og ret sige, at det gider du faktisk ikke at tale mere om. Slut prut! 
Stort kram fra mig 
Anmeld