Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt før jeg fikk vendt tilbake til tråden. :blush: Forrige uke gav rimelig mange overraskelser mht arbeid. Men bedre sent enn aldri!
Som jeg skrev tidligere : Tusen takk for svar alle sammen! Jeg opplevde svarene som 99 % konstruktive, selv om jeg/vi langt fra var enig i alt.
Det blir VELDIG langt, men jeg synes faktisk dere alle fortjener svar på konstruktive innlegg! Jeg har derfor laget et svar til alle og «adressert» det til hver enkelt Men jeg håper dere leser de andres svar også! En del problemstillinger er nemlig felles, og da har jeg utdypet mest i bare ett svar. Summen av svarene ble rikelig langt nok likevel. Disse svarene er som sagt skrevet allerede, men jeg venter til i morgen med å legge dem ut på tråden. Både fordi jeg tror dette «fellessvaret» er nok første 24 timer og fordi jeg gjerne vil tilpasse svaret til Cathrine d 17s innlegg etter evt svar fra henne på en annen tråd.
Ser ett utgangspunkt har vært feil hos flere, at vi detaljstyrer bruken av guttenes penger. Det gjør vi ikke! Men ser i ettertid jeg formulerte meg så det kan forstås slik – det beklager jeg, og det er helt og fullt mitt ansvar. Jeg skrev: «Ukepengene skal dekke». Jeg burde heller skrevet at ukepengene pr i dag er ment å rekke til å dekke. Hva de «skal» dekke er et resultat av situasjonen slik den faktisk, pr i dag, ER hos guttene våre. ikke et resultat av at den nødvendigvis SKAL VÆRE slik! Vil derfor gjerne beskrive arbeidsgangen vi følger mht månedspenger. Disse fastsetter vi i utgangspunktet i desember, gjeldende fra januar (vi er åpne for endringer til høsten dersom totalt endrede interesser skulle tilsi det, har hittil ikke opplevd problemstillingen). Den er:
Når vi (voksne) fastsetter behovet for hver av guttene, tar vi utgangspunkt i følgende: Hvilke hobbyer/fritidsinteresser har A i dag, og hva har A fortalt oss han ønsker å endre på? OK, ut fra det trenger A SÅ mye pr mnd for å dekke den posten forsvarlig( f eks kr 150). For å dekke behovet for godterier på en måte vi mener er passe trenger A(f eks) kr 50. For å dekke en (i våre øyne) fornuftig veldedighet trenger A (f eks igjen) kr 50. For å dekke behovet «sommerweekend med ungdomsgruppen» trenger A (f eks igjen) kr 10. For å dekke en gave til Y venner A kan regne med å bli invitert i fødselsdagsselskap til i løpet av året trenges i gjennomsnittt f eks (igjen) kr 50 pr mnd). Osv. Til slutt ender vi så med en sum på f eks 470 kr pr mnd. Så må vi legge til litt «feilbruk» (gutten er jo under opplæring, vi må regne med at han gjør et par mindre fornuftige ting i løpet av måneden også...), og så ender vi med (f eks) kr 500. Da har vi tatt en kvalitetskontroll av at det faktisk ER mulig å dekke alle de behov (vi mener) A skal kunne dekkes av ukepengene på en helt forsvarlig måte ut fra den totalsummen A har fått til rådighet. Det blir ikke et beløp satt ut fra verken «tenk på et tall» eller ut fra «hva får dine venner». Det er faktisk er gransket i detalj og funnet å være et passene beløp ut fra hva vi mener skal kunne dekkes innenfor rammen «ukepenger» (eller hos oss månedspenger).
Etterpå er det HELT OG FULLT deres sak å fordele pengene! Da er ikke utgangspunktet på noen måte lengre «vårt budsjett»! (Tvert imot er det noe guttene ikke får lov til å se, jeg kommer senere tilbake til hvorfor.) Utgangspunktet da er i dag: «Fra nyttår får dere månedspenger på kr XXX og YYY. Kan dere sette opp et budsjett (for eldste, hos yngste har vi hittil brukt uttrykket «ønskeliste», nå har han også fanget opp ordet «budsjett» fra broren) for hvordan DERE vil bruke disse pengene?». De vet når den «oppgaven» kommer etterhvert, litt før jul, og det pleier å utløse en lang og grundig samtale rundt spisebordet. (Av en eller annen grunn – tror mest årsaken er at det er største bordet i huset til å spre likt og ulikt av papirer/bøker utover – er dette alles foretrukne diskusjonssted, i nesten alle typer diskusjoner. Men mat og diskusjon holder vi strengt adskilt!) Alt fra «husker du hva kontingenten i sangkoret er, ...., eller må jeg finne «pengepermen» på værelset mitt?», til «hvorfor har dere økt ukepengene mine mer enn vanlig?» (spørsmålet kom opp fra eldste i fjor, da hadde vi økt dobbelt så mye som han ventet, og svaret var at vi hadde tenkt han burde ha rommeligere rammer for fotohobbyen sin nå, såpass som han tydeligvis satset på denne – vi hadde jo fanget opp planer om «kamera til minst kr 3 000) er emner. I starten var utgangspunktet at vi sammen skulle sette opp slik «ønskeliste», da begynte vi alltid med at de skrev liste om hva pengene skulle brukes til. Og så måtte vi spørre «Har du husket på....» (OOPS!, en ny ting på listen :) ) Kan aldri huske det skjedde, men selvsagt ville vi akseptert at 6-åringen sa: «Trenger ikke det!». Om han bare kunne forklart hvorfor han ikke trengte de,t, var det noe han hadde tenkt gjennom, eller var det enkleste «løsning» for å unngå et problem mht å få pengene til å rekke sammen?
Når så budsjett/«ønskeliste» er på plass er det vår jobb å ta en «kvalitetskontroll» av dette for å se at det «henger sammen», altså at sum inntekter og sum utgifter stemmer overens. Likeså at det er satt av nok til det som MÅ prioriteres: Julegaver/fødselsdagsgaver/kontingenter de har forpliktet seg til/«fast» veldighet de har påtatt seg ansvaret for/sykkelvedlikehold (kanskje, avhengig av hvor viktig vi måtte vurdere «sykkel i drift» som, her er vår generelle holdning «jo eldre, jo viktigere», husk at Norge og Danmark har noe ulikt terreng, slik at «sykkel» ikke er like viktig hos oss :) ) etc. Har de det, er det bare å ta resten av budsjettet til etterretning og så kontrollere at de virkelig følger budsjettet sitt, ikke «sier ett og gjør noe annet». Skulle vi se akkurat dette siste, måtte vi nok ta en diskusjon. Om den endte opp med et endret budsjett eller en endret praksis er derimot helt åpent. (Og skulle da konsekvensen i desember bli at de stryker i posten «Weekend» og heller øker f eks godteribudsjettet med kr 10/mnd, ville det vært helt OK. Da ville guttene hatt problem i juni, om de hadde ombestemt seg. De ville IKKE fått «bare 100 kr» da, selv om fomålet, i våre øyne, var aldri så godt. Da måtte de enten omdispnert sitt budsjett for høsten (f eks ved reduserte godteribudsjettet), eller blitt værende hjemme. Bare slik lærer man konsekvensen av budsjettdisponeringer.)
Har de derimot satt opp for lite på postene som MÅ prioritetes, må vi ta en samtale av typen (jeg tar eksempler på realistiske svar hos oss i parantes): «Hvor mange venner tror du at du blir invitert til fødselsdag hos i løpet av et år («8»). «OK, hvor mye pleier fødselsdagsgaver koste» («Ca 75 kr») «.Ja vel, hvor mye blir det for 8 gaver?» («600 kr»). OK, du trenger 600 kr for å kjøpe disse gavene i løpet ett år. Hvor mye trenger du pr mnd.?» («50 kr»). «Men hvorfor har du da bare satt 40 kr i budsjettet ditt?» «?????» . Vel så må nok det budsjettet rettes. :) Så kommer spørsmålene: Hvor ligger «feilen»? For mange fødselsdagsselskaper, for dyre gaver, eller for lite avsatt hver mnd? Slikt har gitt noen fruktbare diskusjoner hjemme hos oss. :) Den dagen påstanden om at «kr XXX er for lite, jeg KAN ikke klare meg for det i en måned» hadde kommet opp, ville det vært tid for finne frem budsjettet vårt igjen. «Joda, det mener vi du helt utmerket kan, se her!» Så hadde vi grunnlag for å ta en grundig diskusjon om HVORFOR de ikke kunne klare seg... Inntil da er vårt budsjett å anse som «top secret» i forhold til guttene. De lærer nemlig ikke å budsjettere/skrive SIN «ønskeliste» for livet ved å kopiere VÅR :) )
Anmeld
