Saa loeb operation "uden sut" ogsaa af stablen her. Og det er simpelthen gaaet over al forventning.
Vi havde selvfoelgelig snakket i et par uger i forvejen om vores plan med Daniel. Han skulle have en ny seng, til store drenge, og i saadan en seng maatte man ikke have sut. Man maatte slet ikke koebe sengen hvis man ikke samtidig indleverede alle sine sutter. Det var Daniel helt indforstaaet med. Og som sagt saa gjort. Han samlede selv alle sine sutter sammen og saa fik far dem med ud og hente sengen. Daniel skulle selv have vaeret med, men saa kunne sengen ikke vaere i bilen. Desvaerre.
Vi samlede sengen og flyttede rundt paa Daniels vaerelse samt smed nogen ting ud, saa det samtidig blev naesten et helt nyt vaerelse. Saa spiste vi aftensmad og han blev lagt i seng. Ikke et kuk om sutten. Han sov hele natten uden at bede om sutten. Og til morgen naevnte han heller ikke sutten. Han kom automatisk til at naevne den for lidt siden, men mens han sagde det kunne man se han kom i tanke om at den havde han jo ikke mere, og saa snakkede ham om noget andet.
Saa haaber jeg bare at det faktisk kan vaere saa let. For Daniel er (var) en stor suttenarkoman og jeg havde gruet for den dag hvor sutten skullle vaek.
Og naar babyen kommer til verden og der kommer sutter i huset igen, saa er han helt afvaennet og skulle ikke gerne blive misunderlig eller lignende.
Knus
Trine
Anmeld